FØLG MÆ

Følg mæ
Ta mæ i hanna å sei æ e trygg
beskytt mæ fra verden som e så stygg
Følg mæ

Hold mæ
sjå mæ i augan å sei det går bra
sei du bli med å fer her i fra
Hold mæ

Son som bølgan, så toppe jo livet sæ litt
å vi trøng kvartainner når live e stritt
om du vil mæ væl, så gir du mæ ei hainn

Sjå mæ
Kan du applauder når æ gjør mitt beste
Son at æ kanskje klare den neste
Sjå mæ

Støtt mæ
Kan du hold igjæn mæ på kantn av stupet
son at æ itj fervinn nerri djupet
Støtt mæ

Son som bølgan, så toppe jo livet sæ litt
å vi trøng kvartainner når live e stritt
om du vil mæ væl, så giiir du mæ ei hainn

Hjølp mæ
Når din varme e alt det æ træng
kan æ få gjøm mæ å sov i di sæng
Hjølp mæ

Son som bølgan, så toppe jo livet sæ litt
å vi trøng kvartainner når live e stritt
om du vil mæ væl, så giiir du mæ ei hainn

Bær mæ
te den siste plass æ ska sov
Æ ska itj be om nå meir, kainn æ lov
Bær mæ

LEVD LIV

Han vakne om mårrån og tenke nå tanka
om alt som va bedre før
han sjer inn i speilet et fjæs fylt av rynka
men ingen i rundt han spør

Om savn og om tåran
om gledan og sorgan
levd liv og mange mil
nei det e ingen tvil

Hu reste tå snøn tå skilet og koppen
å sætt sæ rolig ned
dæm stresse ferbi a og unngår å sjå a
og ingen av dæm spør

Om savn og om tåran
om gledan og sorgan
levd liv og mange mil
nei det e ingen tvil

Vi har det bæst når vi slæpp
å sjå inn
i plaga sinn med masse rot
Vi går omkring
kvar fer oss på en sky
å slæppe ingen inn

Han sitt utti gangen å vente på møte
der løftan ska bli gitt
du kjæm dæ på fotan, det her bli så bra det
men ingen av dæm spør

Om savn og om tåran
om gledan og sorgan
levd liv og mange mil
nei det e ingen tvil

Vi har det bæst når vi slæpp å sjå inn
i plaga sinn med masse rot
Vi går omkring
kvar fer oss på en sky
å slæppe ingen in

MEDISIN

æ må ha medisin før æ lægg mæ
æ må ha medisin før æ søv
vess itj bli æ fanga i tankan
æ orkitj engang å prøv

æ må ha medisin før æ står opp
vess itj bli det berre tuill
æ må juster ferr denn dårlige natta
så æ rækk på ailt som æ skuill

æ må ha medisin før æ bynne
me ailt på lista mi
æ skuill ønsk at æ sluta å skriv ne
å heiller kunn ta mæ litt fri

æ må ha medisin ferr å takle
denn oppgaven æ sjøl hadd gitt
om at æ prøve nykter
så trur æ det berre går skitt

æ må ha medisin ferr å gruble
på ailt de æ skulla ha gjort
å få ne nånn punkt på lista
håpe de ikke bli stort

æ må ha medisin før æ sovne
æ må ha medisin før æ søv
kanskje i mårrå bli siste
dagen æ gidde å prøv

HAINNA

Hainna som strauk over kinne
Hainna som løfta mæ opp
Som aldri ga uttrykk ferr sinne,
Å som hjølpa mæ når æ mått stopp

Hainna som klødd mæ på ryggen
å sa at alt ska gå greitt
som jaga vekk den der styggen
når æ låg der så nervøs å sveitt

Henn hainna bli kald snart
Ei stjerne har falt
Tankan min e mang
Å tåran min e salt

Hainna som tok telefonen
Når æ va langt heimifra
Som sang me den varmeste tonen
Så æ kunn få ha det bra

Hainna som hjølpa me børa
På nakken min når den vart stor
Å som åpna så gladelig døra
Det va den beste hainna på jord.

Henn hainna bli kald snart
Ei stjerne har falt
Tankan min e mang
Å tåran min e salt

Nu e de ingen som stoppe
Nu e de ingen som søng
Nu e det ingen som løfte
Kor e deinn hainna æ trøng

Henn hainna bli kald snart
Ei stjerne har falt
Tankan min e mang
Å tåran min e salt

TAKK

Takk te fyrbøter Vargo takk te Ole Johan
Takk for mørket som brer sæ som lokta tå tran
Takk te mølja og flatbrød, takk te sild og potet
Takk te aill som trur på den falske profet

Ein gång så hadd æ kjærring og gård
Korr blåveisn blomstra Kvar einaste vår
Ei stuinn gikk de bra, Men så vart de høst
Ailt brast vækk, ferr at æ va så tøst

Kjærringa for når hu såg koss æ va
Itjnå som stæmt tå ailt de æ sa
Ailt som æ hadd tå jord å tå hus
Det bytta æ in i rus

Takk te fyrbøter Vargo takk te Ole Johan
Takk for mørket som brer sæ som lokta tå tran
Takk te mølja og flatbrød, takk te sild og potet
Takk te aill som trur på den falske profet

Så mønstra æ på istaan ferr bot
Fikk hyr i eit år me garnspæll å not
Å hen skull æ slit te æ låg på rygg
Kald, bleik, å mager å stygg

Opp før det lysne, forblåst kaill å blaut
Harskt mjøl å vatn, koka te graut
brotttsjø å kuling å helvetesmakt
som slit ne en kropp på kvar eineste vakt

Takk te fyrbøter Vargo takk te Ole Johan
Takk for mørket som brer sæ som lokta tå tran
Takk te mølja og flatbrød, takk te sild og potet
Takk te aill som trur på den falske profet

Tri måna på, å så får æ hyra
Landlov e gitt, da forlate æ dyra
Aill minnan om kjølda, jobb å slit
De døyva æ bort med sprit

Dagan flyt sammen, ailt går i eitt
Ingen bekymmer, æ har det greitt
dan før de bers te æ vakne alein
blakk nerri fjærastein

Det endt opp som mæ det, med feil å skavanka
me ekko om surven på plassan æ vanka
De’tj sant som dæm sei at en e som en e
forandringan kjæm, ingen fare med det

Det går berre sakte, forvitring tå sjel
Skritt ætter skritt på veien te Hel
Itjnå som mærkes minutt for minutt
Men brått e det slutt e det slutt e det slutt

VÆNN

Æ e kantn som stekk opp fra brusteinsgata
Æ e hakke i sporet på den beste plata
Æ e deinn som ferstyrre når det verskele gjell
De e æ som skræmme dæ når de bli kveill

Æ e hompen i vein ferr glassmesterbilen
Æ e den som sår den ondeste tvilen
Æ e som en klægg som du ailler får kverka
Æ e den bestandi å skvalpe i lerka

Du bli ailler kvitt mæ
det har du prøvd før
du sprekk under sola
du vrir dæ i glør
Du flyt inn i varmen min
igjæn og igjæn
og innsjer at æ
e din viktigste vænn.

Æ gjær mårrån din te eitt heilt lite hælvett
Æ stresse opp haue nå reine besætt
Æ sørge at du ailler kjæm dæ på plass
Æ sjer te at kniven din ailler e kvass

Æ va en gång ditt eneste håp
Æ va ei åpenbaring den viktigste dåp
Æ va mild og go æ va fred or ro
Æ va deinn som fanga dæ den du sto

Du bli ailler kvitt mæ
det har du prøvd før
du sprekk under sola
du vrir dæ i glør
Du flyt inn i varmen min
igjæn og igjæn
og innsjer at æ
e din viktigste vænn.

Æ va deinn du angra på ailt ferr seint
Æ va deinn som lurd dæ beint og reint
Æ e din og du min te døden finn fram
Æ skvalpe hen fortsatt, din elskede dram

Du bli ailler kvitt mæ
det har du prøvd før
du sprekk under sola
du vrir dæ i glør
Du flyt inn i varmen min
igjæn og igjæn
og innsjer at æ
e din viktigste vænn.

VISDOM

Heinnern hains e som en vrihasselbusk,
Me sprekka å rusk, ætter livet som slusk
Heilt tappa ferr kraft å liv
I 10 tusen daga , har hann ungått å klaga,
Å stått der me saga
Nu klaren itj længer å skriv

Kanskje at ordet,
om live på jordet,
Kainn passer over borde
Å lær ås om tia som va
Å unngå at seilan,
i mellom aill meilan
gjør oppigjen feilan,
Å kanskje kan før te nå bra

Ref:
De levde år har ikke nånn slags verdi
Ferr ås som kjøre på vein
Men tru ka de gamle kunn si
Om vi hadde ti
te å høre på de
som la herre stein

Æ vil bli me tebake, te det du fersake,
Te tankan som knake
bak augan så grå
Så kanskje æ får te å ler, tå ailt de æ sjer
Å æ bli ber
Tå ailt æ kainn forstå

De levde år har ikke nånn slags verdi
Ferr ås som kjøre på vein
Men tru ka de gamle kunn si
Om vi hadde ti
te å høre på de
som la herre stein

Ta mæ me , på en tur på deinn vein
Derdu jobba alein , å hakka i stein
Å me heinnern du skapt
Så ska æ skriv dæ et brev
Om arbeid å strev ,Om koss æ ska lev
Mitt liv , Så det ikke går tapt

De levde år har ikke nånn slags verdi
Ferr ås som kjøre på vein
Men tru ka de gamle kunn si
Om vi hadde ti
te å høre på de
som la herre stein

TORSKEN

Torsken riv opp døra som så mange ganga før
I joggedress og crocs , hainn bry sæ ikke om det snør
Hainn labbe bort te disken bestille sæ nå børst
Ingen stoppe torsken, når torsken hainn e tørst

Hainn liste sæ me pilsn bortover te en krakk
I går så fikk hainn trygda , i kveill så blin blakk
Lure du på korsn du ska styr økonomin
Berre sjå på torsken unngå å drekk vin.

Daman like torsken å torsken like dæm
I hværtfaill te han har fått lov å bli me dæm heilt hjæm
Etter på så e dæm ofte ignorert å glømt
De finns itj tal på korr man damer Torsken har forsømt.

En gång så jobba torsken som utreist diplomat
Men de vart itj læng de, ferr torsken va ferr lat
Hainn sluntre unna jobban sin så ofte som hainn kainn
Det torsken fikse bæst, de e å vårrå mainn.

Daman like torsken å torsken like dæm
I hværtfaill te han har fått lov å bli me dæm heilt hjæm
Etter på så e dæm ofte ignorert å glømt
De finns itj tal på korr man damer Torsken har forsømt.

Når klokka ringe stengetid og torsken e blitt mætt
Så snurn sæ mot bardisken å hive ut et nætt
Om han kan finn ei småsild som han kan få bli me hjæm
Så satsen aillt på hu , å så e de på`n igjæn

Daman like torsken å torsken like dæm
I hværtfaill te han har fått lov å bli me dæm heilt hjæm
Etter på så e dæm ofte ignorert å glømt
De finns itj tal på korr man damer Torsken har forsømt.

TIA ME DÆ

Takk for det året som reiv ås i margen
robba ås rein og forsvainn
Te å me augan din har mesta fargen
Dæm som før lysa å brainn

Klokkan som tikke i takt i mot midnatt
Kan itj nånn sætt dæm på mute
Å all vonde tankan dæm sitt der dæm satt
te du får røska dæm ut

Æ sjer ikke lyst på my
men tia me dæ, får mæ te å fly
Æ sjer ikke lyst på my
men tia me dæ, får mæ te å fly

Som at vatne rinn jamt å trutt ut i havet
Vi rottan vi e inni hjule å trave
Runde på runde , år ætter år
te kroppen e dækka av sår.

De mæste bli feil på en dag som i dag
Å om du kjæm dæ hit så kan vi nytn i lag
Tross alt æ har skryvvy å ailt æ har sagt
I fortvilels å sorg å i aaavmaaakt

Æ sjer ikke lyst på my
men tia me dæ, får mæ te å fly
Æ sjer ikke lyst på my
men tia me dæ, får mæ te å fly

Nu må vi berre få te å reis oss
Sørg ferr å komm ås i havn
Den her siste dan ska vi verskele slåss
Å end i kvarainner si favn

Takk for det året som reiv ås i margen
robba ås rein og forsvainn
Nu har augan din fått igjæn fargen
Å vi spring ut – Hainn i hainn

Æ sjer ikke lyst på my
men tia me dæ, får mæ te å fly
Æ sjer ikke lyst på my
men tia me dæ, får mæ te å fly

PTSD

Æ sjer dett bleike blikk som stirre skræmt på aill du sjer
Og folkan rundt som skræmme dæm bli berre fler og fler
Sjøl dæm som strække hainna ut og berre vil dæ godt
dæmm minne dæ om såran du har fått

Sålan på de skon som du har hatt i aille år
E så slitt at fotan din e full av stygge sår
Å sjøl om æ har tilbudt dæ å skaff dæ nye sko
går du rundt med fota dækt i blod

ingenting kainn ta fra dæ den stoltheta du har
Tusen mil du gikk og i bylten som du bar
va ræstan tå det kjæreste livet ditt har gitt
og de va son du blei det du har blitt

om verden e din fiende og alt du har e gud
og alt du tenke på de e å bryt hans femte bud
Du føle (kankje) de kan gi dæ den roa du vil ha
å at heile live dett igjæn bli bra.

ingenting kainn ta fra dæ den stoltheta du har
Tusen mil du gikk og i bylten som du bar
va ræstan tå det kjæreste livet ditt har gitt
og de va son du blei det du har blitt

Den sangen som du søng i blant den handle om ditt liv
Om kæm du e å koss du va å koss du brukt å skriv
og om du søng den ofte nok så kanskje du finn ro
Og kan ta lange gode steg i nye sko

ingenting kainn ta fra dæ den stoltheta du har
Tusen mil du gikk og i bylten som du bar
va ræstan tå det kjæreste livet ditt har gitt
og de va son du blei det du har blitt

STILLHEITA MELLOM OSS

Ved et bord sitt det ei dame
med lukka øya og en drøm
hu sjer på mainn bakom disken
ein dram te, så hu kan gløm

Han legg mobiln sin i lomma
itjnå svar va å få
tankan dundre som tromma
e det for seint, kan det gå?

Men fortid e fremtid
man høste det man sår
tia kan ikke skrus tebake
Det du gir,
e faktisk det du får
å tia legge ikke aille sår

bordan tømmes, folket går heim
han bli ståan alein
slukke lyset, låse døra
slukke tørstn, snuble heim

For fortid e fremtid
man høste det man sår
tia kan ikke skrus tebake
Det du gir,
e det du faktisk får
å tia legge ikke aille sår

HOINNVAKTA

Snart e de min tur
æ Veit ka som kjæm
Ainneran går in bli fresk og fer hæim
Fir gang i vækka , de bynne bli my
En litn gut går in med et sår hainn må sy

Finnes itj sterke nokk sømma te mæ
Såran min gror itj som dæm gjær te dæ
Vises itj heiller på kropp men på sjæl
Itj lett å fix men æ prøvd likevæl

Sjer æ Opp så sjer æ sola som dæ
Sjer æ Ned så sjer æ ræstan tå mæ

Veit de e min tur, dåkk trøng itj å rop
10 sekund går og døra går opp
æ går in me korte forsiktige skritt
at æ får nå hjølp tar æ ikke for gitt

Sjer æ Opp så sjer æ sola som dæ
Sjer æ Ned så sjer æ ræstan tå mæ

Turn in te læge, suksess om du vil
Han såg de på mæ, å villa vær snill
Nu har æ nok , te en kropp full av rust
te å få sæ ein kvil, slæpp ut min siste pust.

Sjer æ Opp så sjer æ sola som dæ
Sjer æ Ned så sjer æ ræstan tå mæ
Sjer æ Opp så sjer æ sola som dæ
Sjer æ Ned så sjer æ ræstan tå mæ

MELARAMP

Ei tægning me navne dett deinn dokka opp i går
Når ei gammel tåglømt pappæsk vart tømt.
Trur itj æ har sjett deinn på ganske mange år
Kjent at de va fortsatt ganske ømt

Gutan æ møtt på når æ passert skolen kun aill fertæl ka du gjor
Aill vi i ruindt va vi berre te pynt når klompen i magan vart stor
Du sa itj ifra før du for

Ungdomsti , bekymringslaus og aillt va trygt og godt
ingen vest at skipet bynt å snu
Tunge tanka gjømt bak en sprættn munter gut
Ingen ruindt dæ spurd, vi værld å tru

Gutan æ møtt på når æ passert skolen kun aill fertæl ka du gjor
Aill vi i ruindt va vi berre te pynt når klompen i magan vart stor
Du sa itj ifra før du for

Du tennt ti kupongen din før trækninga va gjort
Å værd å forlat oss før di tid
Om du itj hadd bestæmt dæ , hadd du blitt te nå stort
Me livsgnist og me kjærligheit å gi

Ei tægning me navne dett deinn dokka opp i går
Når en gammel tåglømt pappkasse vart tømt.
Håpe at du spreng rundt i evighetens vår
Der ingen e forlatt og forsømt.

Gutan æ møtt på når æ passert skolen kun aill fertæl ka du gjor
Aill vi i ruindt va vi berre te pynt når klompen i magan vart stor
Du sa itj ifra før du for

OSLO

Æ veit , ka byen bringe
Æ veit ka byen gir
Et liv som berre tvinge
Sjela mi i kne heilt te det svir

Æ ska ailler reis nå meir te oslo
Aillt æ træng de finn æ hen æ e
Æ ska ailler reis nå meir te oslo
Storbyn kainn ailler gi mæ ro å fre

Den gatan e fuill av sorg,
over slitn asfalt flyt en eim av stress
Et gudsforlatt å ensomt torg
den æ kjenne på at æ e itjnå tess

Da e de ber å vårrå hen æ trives
hen æ har mi forankring så å sei
Så slæpp æ at sjela rives
i bita på en bratt å kronglåt vei

Æ ska ailler reis nå meir te oslo
Aillt æ træng de finn æ hen æ e
Æ ska ailler reis nå meir te oslo
Storbyn kainn ailler gi mæ ro å fre
nei storbyn kainn ailler gi mæ ro å fre

SOMMERNATTA

Vi tviheill på sommernatta
Vi gir oss ikke nu
Nå vi først har starta
E det aillt ferrseint å snu

Blåberlyng å bjønnonga
Siste rest av lys
Vi hive på en pinne te
Så ingen trøng å frys

Komm å sætt dæ
Å ta ein te
Nyt litt av livet
Det e kort nok som det e
Komm å sætt dæ
Å ta ein te
Nyt litt av livet
Det e kort nok som det e

Nu har vi det helt perfekt
Bedøvd i hau å i kropp
Æ ælske rus , æ kainn itj nækt
Men æ kainn ailltids stopp

Å stopp det e æ go på
Gjort det mange ganga før
I mårrå ska du berre sjå
At æ e fin å tør…

Komm å sætt dæ
Å ta ein te
Nyt litt av livet
Det e kort nok som det e
Komm å sætt dæ
Å ta ein te
Nyt litt av livet
Det e kort nok som det e

Itj bry dæ om det som dæm spår
At verden går under i år
Kåmmå å ta dæ en tår
Nyt kvart sekund som vi får

Komm å sætt dæ
Å ta ein te
Nyt litt av livet
Det e kort nok som det e
Komm å sætt dæ
Å ta ein te
Nyt litt av livet
Det e kort nok som det e

TILL LINNEA VIA CORNELIS

Du vil få daga me lykke
og med fønvind og sang
som vil bær dæ som et smykke
daga du håpe bli lang

det bli nokdaga med tåra
den heile verden din bli svart
når sjela di e blitt såra
og heilt alein e det hardt

Lætt mæ vårrå din beste venn
Lætt mæ vårrå litt te hjølp
uansett ka det e du træng
Lætt mæ vårrå din bæste vænn

du vil få vanlige daga
heilt sikkert allerflest av dæm
da aill de drømman som du jaga
kan virk uendelig langt fræm

Lætt mæ vårrå din beste venn

Lætt mæ vårrå me å sjå,
kor live ditt tar dæ hænn
Lætt mæ vårrå din beste venn

Men uansett korr i verden
Uansett koss du e
Så lætt mæ vårråmed på ferden
ferr æ vil gjerne vårrå me

Lætt mæ vårrå din beste venn
Lætt mæ vårrå litt te hjølp
uansett ka det e du træng
Lætt mæ vårrå din bæste vænn
Lætt mæ vårrå me å sjå,
kor live ditt tar dæ hænn

Lætt mæ vårrå din beste venn
Lætt mæ vårrå din bæste vænn
Lætt mæ vårrå din bæste vænn
Lætt mæ vårrå din beste vænn

FØRSTE MØTE

Men sjå på her, kæm fa`n er du?
Som sett på plassen min
Æ fikk statle hy`r i går
å formen min e fin

Så æ betale øln i kveill
om du vil del din sang
Me ein som har hatt berre heill
gang på gang på gang

Æ kom hit fra et feskevær
det blei for smått å trangt
For verden e jo kjæmpesvær
å æ kan fare langt

Ingen dær som va som mæ
me ønske om nå meir
som hadde løst å fløtt på sæ
å ferlat det trange reir

men no e så e æ hær i byen
å træng så sårt et lys
som jage bort den svarte skyen
å som varme når æ frys

Æ har nå som gjør himmeln din skyfri
æ har nå som gjør verden din go
Å frys meir trøng du aldri
du får berre fred og ro

Æ har nå som gjør himmeln din skyfri
æ har nå som gjør verden din go
Å frys meir trøng du aldri
du får berre fred og ro

men no e du hen i byen
å træng så sårt et lys
som jage bort de svarte skyen
å varme når du frys

PÅ PERRONGEN

Æ sitt her helt alein
Å jakkelomman e tom
Toge det for avsted
Æ vart fer sein

Det reste i skinnan
Det reste i kropp
Regne piske
men sveitta den reinn
Toget det for av sted
Æ vart fer sein

Min siste tur
Min siste stopp
Alt har sin ende
I baklomma mi, en ubrukt returbillett
ei mor med barn står under tak,
Å kjike undrandes på
Han som vart fer sein
Æ står alein

Perrongen har blitt tom
Å aill har fonni sin heim
Livet mitt vart bom
Æ vart alein

Alein med drømmen
Om et jævla fint liv
Ingen som kun
Dråggå mæ opp
Toget det for avsted, æ vart for sein

Min siste tur
e uanngjort
Alt hadd sin ende
I baklomma mi, en ubrukt returbillett
ei mor med barn står under tak,
Å kjike dømmanes på
slasken som vart fer sein
Som står alein

Nu kan du ta d role
Vi e her fer dæ nu
Trækk din pust
Hoill opp augan
Vi e her fer dæ nu

Kroppen den reste
Å pusten bli sein
Pulsen går ned
Når sola går opp
Vart dæm ferr sein?

SØPLA

Når søpla har kymmy te byn
nårn stresse e hainn litt av et syn
å spreng mellom plassan den hain veit hainn kjæm in
ferr å skaff sæ dagens første medisin

en mornings de strækk ikke te
ferr søpla han får ikke fre
før hain har nok te et døgn eller to
så slår hainn sæ aildri te ro

Så her må det krites an mass
men først ei justering på dass
så kan en lov bort te sin eier og gud
å bryte med / trosse guds femte bud

Han e Lei tå å fersvar kæm hainn e
lei tå å gå rundt og be
om almissa fra hvermannsen som skjer på hainn som skit
å som ikke kann ferstå koffer hainn slit

Søpla ligg på en madrass
og kjæmpe i mot livets siste trass
han har fylt opp åran med nok heroin
te eitt møte med skaperen sin

TAKK FOR ALT

Sa æ nånngång takk for alt du gjor
Når Du tørka tåran min,
å trøsta mæ med trygge gode ord

Sa æ nånngång takk for alt du gjor
Når du beskytta mæ
fra alt ondt som fins på jord
fra alt ondt som fins på jord

Sa æ nånngång takk for alt du va
nårr vi va lykkelig
og alt va berre bra

Sa æ nånn gång takk ferr alt du va
Når du va den beste
Vænnen æ kunn ha
Bæste vænnen æ kunn ha

Sa æ nånn gång takk ferr alt du gjor
Når du gidd mæ livsvisdom
som æ trøngt når æ vart stor

Sa æ nånngång takk ferr alt du gjor
Vist æ takknemlighet
i tia før du for
i tia før du for

Aill sorg å savn te side
Fikk æ sagt takk i tide

Hen e i allefall en takk te dæ for alt
For det æ itj fikk sagt
Ferr at du va den når det gjaldt

Æ Håpe-at du har-det-godt, samma korr du e
At smærtan din e bort
å at du har ro og fre
å at du har ro og fre
å at du har ro og fre